ANNONSE
Las Palmas de Gran Canaria
+22°C
Partly Sunny
Santa Cruz de Tenerife
+23°C
Partly Sunny
PUBLISERT 28. OKTOBER 2017 - SIST ENDRET 29. OKTOBER 2017
Antonio Morales har et halsbrekkende tett program dag for dag, men er en raus person og satte av en time til Canariajournalen i skinnsofaen på kontoret sitt i "La Precidencia" i Las Palmas. Her poserer den blide presidenten på kontorplassen sin. Foto: Hugo Ryvik
Antonio Morales, en ekte mann av folket og trolig Kanariøyenes mest populære politiker, har et halsbrekkende tett program dag for dag, men er en raus person og satte av en time til Canariajournalen i skinnsofaen på kontoret sitt i "La Precidencia" i Las Palmas. Her poserer den blide presidenten på kontorplassen sin. Foto: Hugo Ryvik

En ekte folkepresidents plan for en bedre fremtid for Gran Canaria

EKSKLUSIVT INTERVJU: Antonio Morales, president for øyrådet på Gran Canaria, er en populær mann av folket som vil jobbe for folket og med folket for en bedre fremtid for innbyggerne. Særlig for alle som har lite å leve av i dag.

ANNONSE

Antonio Morales

En ekte folkepresidents plan for en bedre fremtid for Gran Canaria

Født i Agüimes, Gran Canaria i 1956.

Bachelor-studier i Agüimes, utdannet i geografi og historie med spesialisering i kunsthistorie ved Universitetet i La Laguna, Tenerife.

Partitilhørighet: Nueva Canarias

Valgt til ordfører i Agüimes for det uavhengige, politiske partiet Roque Aguayro i 1987, en posisjon han holdt til han ble valgt til president i Gran Canarias øyråd i 2015. Han har også vært rådmann i øyrådet og president i kommunesamvirket Mancomunidad del Sureste.

Har mottatt en rekke priser og utmerkelser i løpet av sin politiske og institusjonelle karriere.

Medlem i en organisasjon som fremmer en ny energimodell på Gran Canaria og av fornybarforumet Fundación Renovables.

Har skrevet fire bøker, "Reflexiones Compartidas", "Nos Faltan Luces. Reflexiones sobre un nuevo modelo energético", "Tiempos difíciles. Apuntes para repensar la democracia" og "Energía, poder y clima".

(Foto: Hugo Ryvik)

Av mennesker som kjenner ham blir Antonio Morales omtalt som en helt vanlig mann og en meget god person. I sin forrige posisjon som ordfører i Agüimes var han superpopulær.

Nå sitter han i en posisjon med stor påvirkningskraft på hvordan samfunnet på Gran Canaria skal utvikle seg. En av sakene han er svært opptatt av er å bekjempe fattigdom.

– Problemet med fattigdom kan bare løses med en ny, økonomisk modell, sier han til Canariajournalen.

På det feltet har han en uendelig lang vei å gå. Svært mange innbyggere på Kanariøyene har store problemer med å få endene til å møtes.

Utstråler vennlighet

Den sympatiske, lille mannen utstråler store doser vennlighet når han møter Canariajournalen med et hjertelig smil og et fast håndtrykk i kontoret sitt i øyrådets bygning i Las Palmas.

Morales fremstår som en person med høy sosial moral som ønsker at rikdommen ikke bare skal komme en liten andel styrtrike til gode. Dessverre har utviklingen fortsatt å gå i feil retning også etter at han overtok presidentsetet:

Den siste fattigdomsundersøkelsen viser at 44,6 prosent av befolkningen på Kanariøyene risikerer fattigdom eller sosial utestengelse, en kraftig økning fra året før.

Det gjør befolkningen på Kanariøyene til Spanias fattigste og Europas sjette fattigste etter denne målestokken, og er det alvorligste problemet for øygruppen dag.

Høy ledighet og dårlige jobbkontrakter

Urimelig nok fortsetter fattigdommen å vokse til tross for at turistindustrien tjener penger i bøtter og spann som aldri før, og den økonomiske veksten på Kanariøyene er den største av alle regioner i Spania.

Ledigheten er riktig nok på vei ned, men er fortsatt på over 22 prosent.

Svært mange ansettelseskontrakter, særlig i hotell- og restaurantbransjen, er elendige for de ansatte. Luselønn, kort varighet for ansettelsen, ubetalt overtid og høyt arbeidspress går igjen mange steder.

Mange som har fått seg jobb er dermed likevel fattige eller risikerer fattigdom.

Dette er planen for å redusere fattigdom

President Morales forteller at øyrådet jobber med å få til en løsning både på fattigdom og arbeidsledighet.

Det fins imidlertid ingen hurtigfiks for folk som er i akutte problemer, selv om en reformering av sosialpolitikken også står på blokka.

– Vi må bekjempe den neoliberale økonomiske modellen og omfordele rikdommen fra de som tjener mye til de som tjener lite. Nå er det rett tidspunkt for å gjøre dette, sier han.

Øyrådet jobber for tiden med et prosjekt der økonomien skal diversifiseres. Det skal skapes grunnlag for fremvekst av flere forskjellige næringer som skal komplettere og være et alternativ til turismen. 

Fornybar energi er en aktuell næringsgren som skal utvikles, og blå industri, det vil si industri basert på havets ressurser og muligheter, forteller Morales.

Europas største algebank ligger på Gran Canaria, og alger kan brukes i blant annet medisiner, mat, fôr og gjødsel, påpeker han.

– Vi har de beste forutsetninger. Vi går også inn for økt matproduksjon. I dag kommer 90 prosent av maten utenfra. Det er ikke holdbart, særlig ikke hvis vi havner i en krisesituasjon.

Lokker til seg firma utenfra

Det jobbes også aktivt for å få utenlandske firma i forskjellige bransjer til å etablere seg på Gran Canaria. Kanariøyene har egne programmer med lav bedriftsskatt og andre incentiver for firmaetablering som blir markedsført aktivt rundt omkring i verden.

Et knippe norske industribedrifter i marine næringer er blant utenlandske firma som har etablert seg på Gran Canaria de siste årene, og flere kan komme til.

– Jeg ser mange synergier mellom Skandinavia og Gran Canaria innen fornybar energi og marine næringer, sier Morales.

Film, franchise og nye næringer

Filmindustrien er en annen vekstindustri på Gran Canaria som er voldsomt i skuddet for tiden og trekker utenlandske firma til Gran Canaria. En rekke filmer og tv-serier er spilt inn på øya de siste årene, deriblant store Hollywood-produksjoner.

– Vi jobber med å åpne porter for investorer fra andre land. Akkurat nå etablerer et stort selskap innen animasjonsfilm, som skal lage en tegnefilmserie, seg på Gran Canaria, og ansetter 50 kanariere, forteller Morales.

– Ser du også for deg at det vil skapes nye næringer basert på teknologiutvikling på Gran Canaria som kan vokse seg store?

– Ja, absolutt, og franchisevirksomhet er et annet satsingsområde.

Vil også videreutvikle turismen

Selv om han prater seg varm om å skape flere økonomiske ben å stå på, understreker Morales at turismen er veldig viktig for Gran Canaria. Også der er diversifisering stikkordet.

– Vi må søke formler som skaper bærekraftig kvalitetsturisme fremfor masseturisme. Det betyr at det må skapes flere grener innen turismen i tillegg til solturismen, og ikke bare gjennom reiseselskapene. Slik som naturturisme, gastronomiturisme og astronomiturisme, sier han.

Dette er arbeid som er godt i gang. Nylig ble for eksempel Gran Canarias første guide for økoturisme lansert, og astroturismen og gastroturismen har også fått egne utviklingsløp og blir løftet frem for tiden.

Presidenten vil i tillegg jobbe for at turistbransjen og turistene skal bli mer bevisst betydningen av avfallssortering, gjenbruk og fornybar energi, forteller han.

Kanariere skal bli mer språkdyktige

Mange kanariere som jobber med turisme mangler engelskkunnskaper. Det finner skandinaviske turister merkelig på en øy som er helt avhengig av utenlandske turister, og hvor de fleste turistene kommer fra land hvor befolkningen behersker engelsk, men ikke spansk.

– Det stemmer at språkutdanningen har vært mangelfull på Kanariøyene. Med årene vil det imidlertid bli stadig flere kanariere som behersker engelsk. Det har også blitt bedre de siste årene.

– Øyrådet har ikke autoritet til å påvirke utdanningen, det ligger på regionsregjeringen og skoleverket, men jeg kan fortelle at det jobbes for å få på plass tospråklige skoler.

Ønsker å innføre egen turistavgift

Den store etterspørselen gjør at det gjennom hele året er bortimot fulle hoteller og mangel på overnattingsplasser på Gran Canaria for tiden. Enkelte politikere snakker om å sette et tak på antallet turister. Morales vil heller ha en egen avgift.

– Jeg ønsker å innføre en turistavgift for å møte disse utfordringene, men det er ikke lett å få til, sier han.

– Hva er viktigst nå for å møte den økende turisttilstrømningen, å bygge flere nye hoteller eller å renovere, oppgradere og bygge ut eksisterende hoteller og turistanlegg?

– Det er viktigst å ta vare på de turistanleggene som fins og forbedre den eksisterende infrastrukturen. Jeg ønsker en økning av turismen kun ved bruk av områder som allerede er regulert til turisme.

Han viser til at det fins mye tomtemark sør på øya som er regulert til turisme men ikke er bygd ut, og som mangler strøm, vann og annen infrastruktur. Det er kun her nye turistanlegg skal komme hvis det skal bygges nytt. Disse tomtene har imidlertid svært få eiere, påpeker han.

Negativ til ny tomtelov

En ny tomtelov ble i sommer innført på Kanariøyene som overfører kontroll- og godkjenningsansvar for byggeprosjekter fra sentralt hold til hver enkelt kommune.

Det liker Morales dårlig.

– Tomteloven er negativ fordi det er fare for at utbyggingen kan komme ut av kontroll. Kommunene har ikke tilstrekkelige ressurser til å kunne holde på kontrollen, sier han.

Bra tidspunkt  å modernisere på

Kanariøyene har også en lov om turismemodernisering som har vært i bruk i mange år og blitt fornyet.

I den siste utgaven blir det gitt incentiver til modernisering for at hotelleiere skal oppmuntres til å gjennomføre en sårt tiltrengt modernisering av eldre hoteller.

En hel del hoteller har blitt modernisert etter at loven kom, flest sør på Gran Canaria (25), men langt færre enn det politikerne så for seg. Morales mener at de gode tidene gjør at det ligger svært godt til rette for modernisering nå.

– Gran Canaria får flere turister enn noen gang nå for tiden, slik at hotelleierne tjener mer penger enn noen sinne, så dette er et bra tidspunkt for å renovere.

Øyrådet har imidlertid ikke autoritet til å påvirke med egne incentiver, påpeker han, det ligger på regionsregjeringen alene.

Problematisk blanding av turistboliger og faste boliger

En sterkt kritisert lov som opptar mange på Gran Canaria, både fastboende spanjoler og utlendinger og turister som har kjøpt feriebolig, er loven om utleie av ferieboliger.

Den nåværende loven, som er under ombygging for tiden, kom i mai 2015.  Den forbyr utleie av privatboliger som ligger i turistsoner til turister. Det opprører boligeierne i slike soner.

Det er ikke tillatt med faste boliger på tomter og i soner som er regulert til turisme på Kanariøyene, men det fins likevel en stor grad av blanding av faste boliger og turistboliger sør på Gran Canaria.

Bakgrunnen for ferieboligloven er nettopp problemstillinger som oppstår når turistboliger blandes med faste boliger.

– Når kommer det en mer rettferdig lov om utleie av ferieboliger?

– Det er også opp til regionsregjeringen, ikke øyrådet. Tidligere var det et klart skille mellom områder for faste boliger og turistområder, men i dag er realiteten annerledes. Det er et svært alvorlig problem som blant annet gjør det vanskelig å forbedre kvaliteten på turismen.

Morales forteller at problemet kommer av at mange fra middelklassen i en lang periode har investert i ferieboliger i turistsoner som de har bruk selv og leid ut til turister i perioder.

Mangler kontrollressurser

Hvis det blir mer av en slik sammenblanding, kan det bli vanskelig å rette opp, tror han.

– Det er lett å komme i en situasjon som i Barcelona, hvor det er konfrontasjoner mellom fastboende og turister. Vi mangler nødvendige ressurser for inspeksjon, og det er en sektor som er lite kontrollerbar i øyeblikket. Det er behov for å etablere den kontrollen som er nødvendig.

Presidenten understreker at det planleggingsmessig er vanskelig å bevare turismen hvis det er en slik blanding, og det er også vanskelig å rette opp dagens situasjon sør på øya.

– Det som kan gjøres er å planlegge for en bedre avgrensing mellom boligsoner og turistsoner for fremtiden og for ikke å tillate mer blanding, og vi kan tillate det som allerede fins av faste boliger i turistsoner. Vi må prøve å finne måter der turister og fastboende kan bo sammen på disse stedene.

Fornybar energi på alle avsaltingsanlegg

Forsyningen av ferskvann er et evig tema på en øy som Gran Canaria, hvor vannmangelen kan bli prekær i tørketider, og turister forbruker mye vann.

Det meste av kranvannet på øya er imidlertid avsaltet sjøvann, men avsalting er en energikrevende og kostbar prosess som gjør drikkevannet dyrere.

Nå jobber øyrådet for å bygge fornybar energiforsyning på alle avsaltingsanlegg og store pumpestasjoner som eies av vannverket, 26 anlegg totalt, forteller Morales.

Denne uken kom det en pressemelding fra øyrådet om at det har gått ut et anbud om å installere solcellepaneler på to store avsaltingsanlegg nord på Gran Canaria.

Andre anlegg får enten solkraft, vindkraft eller en kombinasjon av disse som energiforsyning, og et anlegg får også et lite vannkraftverk.

Gir full gass med fornybar energi

Det bringer oss videre til et annet av presidentens hjertebarn, en bærekraftig modell for energiforsyning på Gran Canaria.

Etter at Morales inntok presidentsetet i 2015, har utbyggingen av fornybar energi skutt fart etter å ha stått dønn stille i over ti år.

Han avviser tvert utbygging av gassbasert energi. Morales gikk fornøyd ut i pressen med et stort smil rundt munnen da konkurransetilsynet i Spania nylig stoppet planer om en slik utbygging i Arinaga på Gran Canaria, som ligger i Morales hjemkommune Agüimes.

Der var han ordfører i 27 år på rad før han ble president i øyrådet, og har hele tiden kjempet hardt mot gassplanene. Gassaken har bragt ham i konflikt med presidenten i regionsregjeringen på Kanariøyene, Fernando Clavijo, som er for gasskraft.

Billigere med vindkraft

– Et gassanlegg er en svært stor investering, og dette vi gå ut over utbyggingen av fornybar energi og forsinke denne. Produksjonskostnadene er også høye. På Kanariøyene vil strøm produsert fra gass koste 190 euro per megawattime, og fra vindkraft 80 euro. Det sier seg selv hva vi bør velge.

Han viser til at det fins slike gassanlegg i Spania som er nye og aldri er tatt i bruk fordi det ikke lønner seg, og mange andre kjører på en brøkdel av sin kapasitet i mangel på kraftkjøpere.

– I kampen mot klimaendringer er det nødvendig å redusere bruk av fossile kilder og gå over på fornybart. Vi kommer til å fortsette å være avhengige av olje, men vi kan ikke brenne den.

– Kraftselskap og politikere har bremset fornybar-utbygging

Selv om utbyggingen av vindkraft og solkraft har skutt fart under Morales, er Gran Canaria fortsatt over 90 prosent avhengig av fossilbasert kraft som produseres i to dieselkraftverk.

Dette til tross for at forholdene er utmerkede for både vindkraft og solkraft.

– Hvorfor har det ikke blitt bygd ut mer fornybar energi tidligere?

– Partido Popular, som sitter i regjeringsposisjon i Spania, bremser fornybar energi. Kraftselskapene er mektige, og de må ha interesse av fornybar energi hvis det skal bli noen utvikling på området. Det har de bekjempet, og det har ført til en enormt treg utvikling, sier presidenten.

Nå er det fritt frem for solceller på Kanariøyene

Han viser også til den forhatte solskatten, som PP-regjeringen har lagt på solkraftinstallasjoner, og et forbud mot å lagre solenergi.

Da PP vant siste valg i desember havnet Morales’ parti, venstreorienterte Nueva Canarias, i en posisjon der PP var avhengig av støtte fra partiet for å få flertall for budsjettet. Nueva Canarias utnyttet situasjonen til å forhandle bort solskatten for Kanariøyene og oppnå flere andre fordeler.

For noen måneder siden ble denne solskatten dermed fjernet på Kanariøyene, men ikke i andre regioner i Spania.

– Nå er det også tillatt å lagre solenergien på batteri på Kanariøyene, og overskuddskraft kan leveres ut på strømnettet mot betaling både for firma og private. Vi har satt i gang en kampanje for å informere om dette. En solcelleinstallasjon vil være nedbetalt i løpet av fire-fem år, sier Antonio Morales.

– Fins det noen støtteordninger fra det offentlige for de som vil installere solcelleanlegg?

– Nei, det fins ikke i dag, men på Gran Canaria jobber vi med å få det inn i budsjettet for neste periode.

Byggestart for vannkraft neste år

Morales påpeker at lagring av energi er en stor utfordring for et isolert øysamfunn som Gran Canaria. Løsningen er en planlagt utbygging av et kombinert vann- og vindkraftanlegg sør på Gran Canaria, Chira-Soria-anlegget, med lagring av energi i vannreservoar.

– Det vil koste 300 millioner euro, omtrent det samme som et gassanlegg. Vi regner med at byggingen vil starte i 2018, sier han.

Kraftanlegget har vært planlagt i mange år uten å bli realisert. Etter at det statlige kraftselskapet Red Electrica overtok prosjektet fra Endesa, har det pågått arbeid for å modifisere planene. Dette arbeidet er nå ferdig, ifølge Morales.

Undersøker potensialet for geotermisk energi

Gran Canaria er en vulkansk øy med uuttømmelig varmeenergi dypt nede i bakken i form av magma som potensielt kan dekke alt energibehov på øya. Dette er med stort hell utnyttet til strømproduksjon og oppvarming på Island og Azorene.

 Hvorfor ikke på Gran Canaria?

– Vi vet ikke i dag om det kan utnyttes. Grunn jordvarme blir utnyttet noen steder til blant annet oppvarming av bassenger. Nå er vi i gang med undersøkelser av potensialet for dyp, geotermisk varme, og har boret en rekke prøvebrønner på Gran Canaria.

Presidenten forteller at forskere og studenter fra andre land deltar i dette prosjektet sammen med kanariske forskere.

– Om seks til tolv måneder får vi svaret på om geotermisk energi kan utnyttes på Gran Canaria, sier han.

Elektrifiserer bilparken

I mellomtiden bygges det ut og lyses ut stadig nye vindkraftparker og solcelleanlegg. I tillegg er det full fart i tilretteleggingen av en overgang til elbiler gjennom utbygging av ladestasjoner.

– Vi skal ha 18 ladestasjoner rundt omkring på øya i løpet av året. Noen av disse på private kjøpesenter og parkeringsanlegg. Øyrådets bygning får en solenergidreven ladestasjon, og alle nye biler som kjøpes inn til øyrådet er enten elbiler eller hybrider.

Nei til løsrivelse

I lys av den prekære situasjon i Catalonia, spør Canariajournalen om Antonio Morales er for eller imot at spanske regioner frigjør seg fra staten og etablerer egne stater. Svaret er et klart nei.

– Løsningen er ikke løsrivning, men dialog og mer selvråderett som en del av Spania. Fragmentering gir ingen fornuft.

– Er du for en endring av konstitusjonen med mer selvstyre for de spanske regionene?

– Ja, det ville være bra å få modifisert konstitusjonen.

Beskyldt for å "hitle" statsministeren

Som nevnt tidligere i artikkelen, er Morales sterkt imot neoliberalismen, som går ut på at samfunnet i stor grad bør organiseres etter markedsøkonomiske prinsipper.

– Det er en neoliberal modell som ligger bak de dårlige arbeidskontraktene i Spania. Populisme og det ekstreme høyre er krefter som vokser frem i Europa. Det er en alvorlig situasjon, sier han.

Dagen etter intervjuet ble han beskylt av PP for å sammenligne Spanias statsminister Mariano Rajoy med Adolf Hitler og Mussolini i et parlamentsmøte. PPs talsmann Felipe Afonso El Jaber forlanger i en erklæring en umiddelbar tilbaketrekking av uttalelsen.

Det Morales sa i parlamentet, var at han alltid har forsvart en avvisning av ekskluderende nasjonalisme: Hitler, Mussolini, Franco og Manuel Fraga Iribarne, og Rajoy, når den politiske situasjonen i Catalonia ble diskutert i plenum.

Morales har ikke trukket tilbake uttalelsen.

ANNONSE

Mandelblomstfest i Tejeda, Valsequillo og San Bartolome de Tirajana

26.01.2018 11:00 - 04.02.2018 22:00

FOLKEFEST: Fiestas del Almendro en Flor i Tejeda, Valsequillo og San Bartolome de Tirajana.
ANNONSE

En komplett ferieøy

Gran Canaria byr på dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymiljøer.

Yrende kulturliv

Den musikk- og kulturinteresserte har mye å glede seg over på Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted på øya.

ANNONSE

Utsøkte råvarer

Gode råvarer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen på Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og næringsrik husmannskost.

ANNONSER
ANNONSE