Kanariere venter 648 dager mer enn baskere på regionale tjenestetilbud.
Gjennomsnittlig ventetid for regionale tjenestetilbud på Kanariøyene er så høyt som 785 dager, mens det nasjonale gjennomsnittet ligger på 426 dager.
Regjeringen mener personalmangel og dårlig infrastruktur er årsaken til den lange behandlingstiden. Kanariøyene ligger høyest blant de autonome regionene, med en gjennomsnittlig ventetid på 785 dager. Lavest ligger Ceuta med en gjennomsnittlig ventetid på 70 dager.
Tallene fra Sistema de Autonomía y Atención a la Dependencia (SISAAD), ble publisert hos Asociación de Directores y Gerentes de Servicios Sociales. Dette er et statlig forum som blant annet jobber med modernisering og effektivisering av sosiale tjenester. Statistikken viser at antall personer med anerkjente rettigheter som venter på tjenester øker for første gang siden 2016.
Kutt i finansiering, dårlig infrastruktur, mangel på saksbehandlere og annet personale i de ulike sektorene, fremlegges som de viktigste årsakene til forsinkelsene. Miguel Montero Naranjo, generaldirektør for Dependencia y Discapacidad del Gobierno de Canarias, nevner at det per dags dato er 50 saksbehandlere som håndterer 9000 søknader på Kanariøyene alene.
Han uttaler videre at det er vondt at det finnes folk som allerede har anerkjente rettigheter, og er ferdig evaluerte med tanke på behov, som dør før tjenester blir tildelt og trer i kraft. Det anslås at det i løpet av 2019 er cirka 31000 personer, 85 personer daglig, som har gått bort mens de venter på regionale tjenestetilbud i Spania.
SISAAD mener det må tas med i betraktning at 54% av de søkende er over 80 år.
De nevner også at den stadige forsinkelsen i tildeling av tjenester til støtte i hverdagen fører til en stor belastning på de berørte familienes omsorgspersoner. Spesielt er kvinner utsatt da det i 75% av tilfellene er døtre, mødre eller livspartnere som er omsorgspersonene.
Miguel Montero Naranjo legger vekt på statistikken. og påpeker spesielt tre forbedringstiltak som er essensielle for å få kortet ned på ventetiden. Disse tiltakene er å styrke bemanningen, forbedre infrastrukturen og bedre koordinering mellom de ulike administrasjonene. Han tar frem som et eksempel at Valencia-regionen har økt midlene til personale med 300% prosent med positiv effekt. Samtidig understreker han at det ikke nødvendigvis er behov for en så drastisk økning på Kanariøyene.
Direktøren unnskylder ikke tallene, og påpeker at det selvfølgelig ikke burde være slik det er i dag. Han understreker også at det ikke skal være umulig å få til en forbedring.